...og vips så va me heima igjen

No har da gått vel ei veka sio me kom heim, og me har vore dårlige på å oppdateria bloggen. Ditta e begklageli, og me skylde på travle daga fylt med gjensynsglede, jobbing, hyttetur og ikkje reell forståelse av internettilgang (tar litt tid å bli kulturavklimatisert igjen)

Men bedre seint enn aldri, og me kan altså raportera at me e komt trygt heim igjen.
Veit ikkje heilt om me har fått bearbeida alle inntrykko, for da va nett som å skifta tv-kanal når me kom heim: Pang så va me tebake te da vanliga livet vårt, med venne, kjæreste og familie rundt oss, og alt va akkurat sånn som me forlot da i midten av juni. Heldigvis!

Me da e viktig for oss å fortsatt tenka på alle opplevelsane me fekk i Ghana, og alle mennesko me møtte. For også der går livet sin vante gang, sjøl om me ikkje lenger e der. Ungane leke fortsatt rundt barneheimen, dei voksne går fortsatt ut på åkeren for å jobba tidli om måronen, og eselet står fortsatt og hyle utfor vinduet kvar natt.

Og fortsatt leve dei med usikkerheten rundt framtio. Vil ungane klara seg bra? Vil dei få muligheten te å fullføra skulegangen? Vil dei ha nok mat neste måned?
Da e her da e viktig at me ikkje glømme dei. Me må fortsatt ha dei med oss i hjertene våre, og bidra med da me kan.

Itte kvart som me har fått sortert i dei ca 2000 bildene våre, e planen å legga ut litt innegg her på bloggen med historiar og glimt frå vekene våre i Ghana. Bilder av bl.a brønnen me fekk bygd komme òg!

Nyt sommaren vidare, -da gjere me:)

Snart e eventyret oeve...

No begynne heimreiso aa nerma seg med stormskritt. Me reiste fraa vertsfamilien vaar paa mandag, og savne alle ungane "vaare" paa barneheimen ein heil haug allerede! Sku oenska me kunne tatt dei med oss... Marta tulla forresten med da te Amos, vertsfaren vaar, men han tok ikkje spoeken, og begynte aa snakka om at da va ikkje umuli, -han maatte berre ordna med naake papir og pass foerst:p

Men ta da med ro Dagfinn, me to klare aa ro oss utav dei mest utrulige situasjona;)
(sjoel om me av og te har begynt aa svetta litt i enkelte tilfelle her. Kulturkraesj kalles da vel)


Me ville sjaa litt av landet naar me for ein gongs skuld e her, og sio fleire me har moett paa vaar vei har anbefalt Cape Coast, blei da vaart neste reisemaal. Unte oss sjoel naaken daga ferie no paa slutten, sio jobbing vente naar me komme heim igjen og.

Paa vei ned hadde me ei oevenatting i Kumasi (ein by ca midt i landet) der me plokka med oss Linn (vaar norske reisekamerat:).
Og sammen tok me bussen ned te kysten. Me ville bu paa eit hotell/hostell ved strando, men i Cape Coast va umuli aa faa rom ein saann plass. Tydelivis eit populaert reisemaal!

Me la oss inn paa eit anna hotell, sov naaken tima, og reiste i retning Kakum nationalpark tidli neste maaron. Der e da naaken hengebrue som gaar fraa tre te tre, ca 30-40 meter oeve bakken. For disse har Marta snakka om heilt sio foer me reiste ned her (forstaa da dei som kan!), -disse sku hu opp i!
Og sio hu ikkje ein gong gaar opp i ein stege heima, saa syns me nesten at hu sku faa lov te ditta her. Da kunne jo bli kjekt for oss andre og:p



Marta klarte seg med glans! Da gjekk tregt, og da va mange artige ansiktsutrykk aa oppdriva, men hu kom seg velberga oeve alle 7 hengebruene. Applaus og respekt!

Bilde vil bli lagt ut naar me komme heim:p



Naar alle 3 va komen velberga ned paa landjordo igjen, tok me taxi te den koselige kystbyen Elmina, nabobyen te Cape Coast. Der fant me oss eit svaert koseli hotell ved strando, der rommet vaart va ei rund hytta med straatak. Der blei me i 3 nette, mens dagane blei tilbrakt ved eit basseng. Fekk og inn eit kulturelt innslag, daa me va paa guida tur paa St. George Castle, som blei brukt som fangefort onda kolonitio. Spennande og rystande historie, og meir enn naaken gong plaga da meg aa vera kvit i Afrika!



I dag sa me hade te Linn, som fortsatt har ei veka igjen i ditta vakra, men travla landet. Saa satte me to soestrene oss paa bussen i retning Accra, og sitte no paa samma hostellet som me tilbrakte vaare foerste 5 daga i Ghana.



I maaro har me tenkt aa staa tidli opp og besoeka eit marked, foer me reise te SYTO-kontoret for aa henta passo vaare, og trommene som e blitt laga te oss mens me har vore paa barneheimen:)

So blir siste stopp flyplassen her i Accra, der me sette oss paa samma flyet som tok oss her te. Dvs mellomlanding i Frankfurt, foer me lande paa Gardemoen paa mandags foeremiddag.



5 veke har gaatt fort. Utruli fort! Og i loepet av dei vekene har me opplevd masse, laert masse, og erfart masse. Og da e av uvurdereli verdi for to soestre aa gjennomfoera ein saan tur sammen!

Og me e evig takknemlige for at me hadde med oss pengane, og faktisk fekk gjort ein forskjell foer me forsvant fraa barneheimen lika fort som me kom. Heldigvis e ungane vant med at "saanne som oss" komme for ein kort periode, for dei har hatt 7 voluntoera der foer oss.
Og dagen foer me reioste, kom da to nye frivillige te familien "vaar", som fortsette arbeidet me har gjort der. Da og va med paa aa gjera da litt lettare aa reisa der fraa. Sjoel om taarene trilla paa oss begge naar me hadde vore og sagt hade te alle dei soete smaa...

MEN, no komme me heim igjen te alle daake som me e saa gla i, og som me har savna kvar dag! Blir fint aa faa litt sommar sammen med daake og!
Snakkes plutseli:)

Ei lita helsing fraa oss i Ghana.

Ja no minka da stygt paa tia vaar her i Ghana. Da komme te aa bli veldi trist aa forlata familien og ikkje minst dei nydelige ongane paa barneheimen. Men paa den andra sio kjem da te aa bli veldi godt aa komme heim igjen og. Daake veit "borte bra,men heima best" :) (Hette kje Dahl for ingenting) :)

Ellers so har me opplevd vanvittigt masse her nere. Bronnen so me valgte aa bruka ein del av pengane paa e no snart ferdi,maalet er aa faa den heilt ferdi foer me reise heim, haape virkeli da:) Me har og kjoept 200 kg ris, masse sement so dei kan ordna huset slik at da kje kjem vatn inn daa da regna der, noko so da gjere veldi ofta no i regntio, me har kjopt boljeblikk so dei kan ordna d slik at vindua kje leke+++ (Da kjem skikkeli oppdatering paa ka me har brukt pengane paa daa me kjem heim)

I helga har me vore paa tur,med Linn og ei fraa USA so ogsa jobbe so frivillig paa ein barneheim her,ca 8tima fraa oss.(Vertsfar vaar va og med som gudie) Me va foest i Mole Nationalpark, der va me paa safari. Me satt paa taket paa ein jeep og kjorte to tima rundt i "jungelen". Me sag elefanta, antiloper, vortesvin,aper ++ paa kun faa meters avstand, virkeli ein opplevelse for live. Ittepaa gjekk turen te ein foss, va veldi flotte, men for oss so e vant me fossa va kje so imponerte so ho fra USA so aldri hadde sitt ein foss foer=) Daa me hadde vore der kjorte me paa dei verste veiane, hompitte e berre forbokstaven, te me kom te ein apelandsby. Da va virkeli eit hoydepungt. Me hadde naaken peanotter so me viste t apene saa kom dei aa henta den fraa handa vaar og sto der heilt oppi oss aa at dei. Da va saanne smaa aper, litt storre enn Herr Nielson i Pippi. Kan tru me har lyst aa ta med oss ein saan heim=)

Ellers saa e me veldi gla at me kje leve ette African time heima. Ein dag sko me feks staa opp kl 7 for aa gaa aa dyrka peanotter i ein aaker itte frokost, men kl blei nermare 12 foer me kom oss der te, aa da me endeli kom der so morkna himmelen so me maate skonda oss heim foer da beg aa regna, so maate me vera inne aa venta paa at renge sko slutta, noko da kje gjore den dagen, so egentli gjore me kje naake anna enn aa venta den dagen. For eg trur nemmeli dei e redde regn her nede, daa da beg aa regna stoppe nemmeli heile landsbyen opp, og den starte kje igjen foer da e slutta aa regna:) Dei mindre bussane har heller kje tide dei gaar, ein stille seg berre i veien so kjem dei da dei kjem:)

No maa eg nesten avslutta, me veit kje heilt kati me faar oppdatert igjen, men so Dagfinn har skreve so kan daake senda meld paa nr vaart her nede om da sko vera noko:)
Har da so sagt veldi bra her nede, angra kje eit sekund paa detta.
Stor klem fraa sostrene sisters:)

Livet i Yamah

Her komme ei kort og kjapp oppdatering fraa oss to. Har kjoert i 1.5 time for aa komma te ein plass med bank og internett, og internetten her e verdens tregaste, saa ditta her blir fort og gale.

Me har da veldi bra! For aa komma te landsbyen Yamah som me bur i, maa me kjoera te verdens ende, ta te venstre, og kjoera endo naaken mil, saa e me framme. Bur hos ein koseli familie, og bildet me la ut her paa bloggen foer me reiste, e av vertsmammo vaar. Paa bildet ser du berre litt av huset (som bestaar av mangen smaahus som staar i ring, og har eit tun i midten), og Mama Esther sitte altsaa i doero paa kjoekkenet. Sjoel om masse matlaging og foeregaar paa tunet, der alle dyro gaar og...

Dagane gaar fort: da e goey og hektisk. Me staar opp litt foer kl 6, gaar bort te barneheimen og vaske dei minste ungane, e der naar dei faar frokost, so gaar me heim igjen og ete sjoel naar dei eldste ungane gaar paa skulen. So e da tebake paa barneheimen for aa undervisa i barnehagen som e der paa dagtid. Daa gaar me gjennom alfabetet, telle med dei, synge, leke leka o.l. Litt inne og litt ute. So har me gjerne eit par tima lunsjpause, foer me gaar bort igjen te ungane (litt kjekt aa leka litt med skuleungane som daa e komt tebake). Men alle ittemiddagane har vore forskjellige egentli, alt itte ka vertsfar Amos har foere seg.

Sammen med Amos har me laga ein liten plan oeve kossen me ska faa bruka pengane best mulig. Me har faat inn ufattelige 11.000 kr fraa alle daake kjaere bidragsytera, og for da kan me faa gjort utruli masse. Da e veldi masse me har lyst aa gjera med pengane, men her som heima maa me prioritera da mest noedvendiga. Og saan saa da ser ut no, e ditta planen:

-bygga mur rund vannholet te barneheimen (no e da berre eit hol i bakken, der masse jord renne nedi naar da regne, saan at di ikkje kan bruka da i maten, te oppvask o.l.) Daa vil da bli som ein broenn. Ditta arbeidet e allerede i gang, og me betale for arbeidet og materialet

- mat e eit problem her for tio, pga oevesvoemmelse paa avlingane nettopp. Me har derfor bestemt, sammen med Amos, at da e foersteprioritet at ungane ska faa vera mette kvar dag. Saa daa har me satt opp eit budsjett, og rekna ut kor masse da kosta for ris, mais, te, og andre basisting dei bruke. Og me har bestemt oss for at foer me reise, kjoepe me inn mat te di for 6 mnd fram i tid.

- koppar, skeier, oppvaskbalje, 2 gryter, 1 sleiv, saaper, skrubb, handleder og andre (for oss) noedvendige ting e allerede kjoept inn og tatt i bruk. Me syns da va for gale at 3 ungar maatte dela paa eit fat og ei skei kvart maaltid.

-sement og arbeid te aa bygga ferdi doen deiras, saa dei smaa sleppe aa gaa ut i aakeren midt paa natto naar da e steinmoerkt, e planlagt. Da samma gjelde for eit golv som tar inn vatn, og ein platting utdor doero, saann at dei ikkje drar med seg inn gjoerma og anna skit kvar gong dei springe inn og ut.

-fortsatt har me litt penga igjen, som me vil poenska litt meir paa kossen me ska bruka. Uansett saa e dei veldi takknemlige her, og daake ane ikkje ka godt daake har gjort med aa gi dei litt stoette.

Da e forresten regntid her no, saa ikkje forvent aa faa to solbrune jente heim fraa Afrika:p Og om me ska vera saa heldig aa ha litt sol som me vil nyta, saa blir me jaga inn igjen i skyggen, for dei har ikkje forstaaelse for at me nyte da. Heilt sikkert godt meint, men jysla irriterande for to bleikfisa;) Og om me sku klara aa lura te oss litt sol paa kroppen, komme me te aa sjaa ut som to levande sjakkbrett, for me gaar i singlet og piratbukser for da mesta. Men da e no tross alt ikkje derfor me e her nede!:)


No maa eg skyndta meg og avslutta, for tio renne ut!!!

Tenke masse paa daake!:)

Oppdatering fra jentene i Ghana

Heisann (Dagfinn speaking)

Har fått i oppgave å videreformiddle ordet fra Ghana. Dei har no vore nåken dagar utfor Tamale der dei jobba i barnehagen. Det e desverre ikkje internettdekning der dei e, muligens innen dei neste 150 åra, men me får håpa me får dei heim før den tid ; ) Men dei har heldigvis tlf dekning.

Dei har da bere bra der nere, sjøl om ting e veldig primitivt der. Men det e vel som forventa. Folkå dei bur hos e hyggelige. Det bur ca 15 stk, etter Marta sin beregning første dagen, i huset der dei bur. Været e litt opp og ner. I dag hadde da regna heile dagen, men temperaturen e bra. Rundt 30 grader.

Pengene dei samla inn før dei reiste vil nok gå bla til opprustning av ei brønn, sånn at dei får reint vatn, mat ol. Dei kjeme tebake me meir info om ka pengene blei brukt t.

Ellers vil dei helsa t adle kjente og ukjente ; )

...og so gaar reiso vidare

Der va siste dagen i Accra oeve, og den har hoevedsakli gaat med te aa vera med aa laga ghananesisk mat (nam), og ordna/faa tak i praktiske ting (myggspray, minnekort te fotoapp., hygieneting o.l.) som me vil ha med oss vidare. Og naar 21 stk sitte i ein minibuss, og alle har forskjellige behov, saa tar ting tid! Som saa veldi ofta her nede;)



I maaro kl 0640 blir me henta paa hostellet, kjoert te stasjonen, og putta paa ein buss i retning Tamale. Der ska me sitta i ca 12 tima, og naar me komme troette fram, blir me gelaida te eit nytt hostell, der me blir oeve natto. Dagen ittepaa faar me moeta vertsfamilien for foerste gong, og da gler me oss veldi te! Men e og litt spente. Kossen e dei? Gler dei seg lika masse som oss? Vil ungane forstaa oss? (sjoel om engelsk e hoevedspraaket her, trur eg da gaar mest i lokale spraak der oppe)



Da blir litt trist aa reisa fraa dei andre frivillige som me har vore med dei siste dagane, for me e blitt ganske godt kjent. Men naaken av dei ska i samma omraade som oss, saa me kan moetast, og kanskje reisa litt i lag, i helgene. Saa da blir kjekt:)



Eg tippe me begynne aa jobba paa mandag, og da gler me oss skikkeli te! Og da me gler oss endo meir te, e aa gi dei leker, kler, nyttige ting o.l som me har med fraa daake heima, og te aa finna ein fornuftig maate aa bruka pengane paa!



Sio me ikkje veit ka tid me faar internett neste gong, maa eg fortella om eit par artige hendelsa her, saa har faatt oss te aa dra paa smilebaando: Saann saa no nettopp naar ei sku kjoepa "internettid", saa matte hu vekka han saa sku sitta i resepsjonen, -han hadde liksaagodt lagt seg te aa sova paa sofaen!



Og naar Marta sku kjoepa seg ein singlet paa ein privat, litt "skikkeli" butikk i gaar, fant hu plutseli ein hu likte veldi godt. Og da va ikkje saa rart, for hu har x antall saanne heima. For paa merkelappen stod da paa norsk: "2 for 99,- Cubus"... Og da va kun den eine saa laag der, blandt mange andre kler. Kor di har faat den fraa maa no gudane veta.



Men folk e utruli hyggelige her, den ska di ha! Hjelpsomme og hoeflige. Du blir litt gla i alle du moete paa din vei, og utveksle naaken ord med. Rett og slett eit hjertelig og varmt folkeslag!



Men da e koe paa dataane, saa eg faar vel gi meg no...

Takk for at daake foelge med oss! Oppdatering skjer, som sagt, litt skjeldnare no framoeve, men naar me har mulighet:)



Taa vare paa daake sjoel, saa ska me ta vare paa kvarandre:)

Hallo.

Foerst av alt vil me takka for alle koselige innlegg her paa bloggen vaar. E virkeli kjekt aa horra fraa daake alle mann.
Aa Erik, GRATULERA saa masse for at du ikkje kom opp i eksamen, kjempe greie, tenk, no e du ferdi me foersta aare:)Me e stolt ove deg, litlebroren vaar.

Ellers saa har me da fortsatt fantastisk bra her nere. I dag har me vore paa tromme og danse kurs. Lerte ein Afrikansk dans. Aa eg, Marta, so ikkje like aa dansa heima ein gong kvidde meg so fy te danse timen. E kje akkuratt so kjekt aa danska me afrikanara testades, dei danse jo kvar gang dei har mulighet, for ikkje aa snakka om den rytmen dei har=)men da va faktisk veldi kjekt. Ittepaa va me paa trommekurs, da va kjekt da, lerte aa spela paa bongotromma. Og itte timen so kjopte me oss lika godt ei kvarsi tromma. Me ska henta den da me ska reisa heim, ho blir laga nett so me vil, aa for daake so kjenne meg kom da vel kje so ei bomba at da e ein elefant paa mi. Tenk da, ei bongotromma me elefant paa=) Gler meg te aa sjaa ho.

Bilde oppforbi e av den andra gruppo paa trommekurse, me va inne aa dansa daa bilde blei tatt og saa bytta me ittepaa, da andra bilde e av trommeleraren varas. Aa e sanne tromme so e paa bilde me har kjopt:)

Ellers saa begynne da aa minka paa dagane vaare her i Accra. Da kjem te aa bli trist aa forlata alle dei kjekke folka her,men paa den andra sio gler me oss veldi te aa moeta vertsfamilen vaar. Og ikkje minst alle dei sote smaa ongane paa barneheimen me ska jobba paa. E av ein elle anna merkali grunn veldi faa onga aa sjaa her i Accra. Om alle e i barnahagen/skulen heile dagen elle kor dei e veit kje eg:)

Ditta va alt for no.
Pass godt paa daake sjol alle der heima, gler oss masse te aa sjaa daake igjen, ska berre oppleva litt meir her nede foerst.
Klem fraa Brit og Marta