Livet i Yamah

Her komme ei kort og kjapp oppdatering fraa oss to. Har kjoert i 1.5 time for aa komma te ein plass med bank og internett, og internetten her e verdens tregaste, saa ditta her blir fort og gale.

Me har da veldi bra! For aa komma te landsbyen Yamah som me bur i, maa me kjoera te verdens ende, ta te venstre, og kjoera endo naaken mil, saa e me framme. Bur hos ein koseli familie, og bildet me la ut her paa bloggen foer me reiste, e av vertsmammo vaar. Paa bildet ser du berre litt av huset (som bestaar av mangen smaahus som staar i ring, og har eit tun i midten), og Mama Esther sitte altsaa i doero paa kjoekkenet. Sjoel om masse matlaging og foeregaar paa tunet, der alle dyro gaar og...

Dagane gaar fort: da e goey og hektisk. Me staar opp litt foer kl 6, gaar bort te barneheimen og vaske dei minste ungane, e der naar dei faar frokost, so gaar me heim igjen og ete sjoel naar dei eldste ungane gaar paa skulen. So e da tebake paa barneheimen for aa undervisa i barnehagen som e der paa dagtid. Daa gaar me gjennom alfabetet, telle med dei, synge, leke leka o.l. Litt inne og litt ute. So har me gjerne eit par tima lunsjpause, foer me gaar bort igjen te ungane (litt kjekt aa leka litt med skuleungane som daa e komt tebake). Men alle ittemiddagane har vore forskjellige egentli, alt itte ka vertsfar Amos har foere seg.

Sammen med Amos har me laga ein liten plan oeve kossen me ska faa bruka pengane best mulig. Me har faat inn ufattelige 11.000 kr fraa alle daake kjaere bidragsytera, og for da kan me faa gjort utruli masse. Da e veldi masse me har lyst aa gjera med pengane, men her som heima maa me prioritera da mest noedvendiga. Og saan saa da ser ut no, e ditta planen:

-bygga mur rund vannholet te barneheimen (no e da berre eit hol i bakken, der masse jord renne nedi naar da regne, saan at di ikkje kan bruka da i maten, te oppvask o.l.) Daa vil da bli som ein broenn. Ditta arbeidet e allerede i gang, og me betale for arbeidet og materialet

- mat e eit problem her for tio, pga oevesvoemmelse paa avlingane nettopp. Me har derfor bestemt, sammen med Amos, at da e foersteprioritet at ungane ska faa vera mette kvar dag. Saa daa har me satt opp eit budsjett, og rekna ut kor masse da kosta for ris, mais, te, og andre basisting dei bruke. Og me har bestemt oss for at foer me reise, kjoepe me inn mat te di for 6 mnd fram i tid.

- koppar, skeier, oppvaskbalje, 2 gryter, 1 sleiv, saaper, skrubb, handleder og andre (for oss) noedvendige ting e allerede kjoept inn og tatt i bruk. Me syns da va for gale at 3 ungar maatte dela paa eit fat og ei skei kvart maaltid.

-sement og arbeid te aa bygga ferdi doen deiras, saa dei smaa sleppe aa gaa ut i aakeren midt paa natto naar da e steinmoerkt, e planlagt. Da samma gjelde for eit golv som tar inn vatn, og ein platting utdor doero, saann at dei ikkje drar med seg inn gjoerma og anna skit kvar gong dei springe inn og ut.

-fortsatt har me litt penga igjen, som me vil poenska litt meir paa kossen me ska bruka. Uansett saa e dei veldi takknemlige her, og daake ane ikkje ka godt daake har gjort med aa gi dei litt stoette.

Da e forresten regntid her no, saa ikkje forvent aa faa to solbrune jente heim fraa Afrika:p Og om me ska vera saa heldig aa ha litt sol som me vil nyta, saa blir me jaga inn igjen i skyggen, for dei har ikkje forstaaelse for at me nyte da. Heilt sikkert godt meint, men jysla irriterande for to bleikfisa;) Og om me sku klara aa lura te oss litt sol paa kroppen, komme me te aa sjaa ut som to levande sjakkbrett, for me gaar i singlet og piratbukser for da mesta. Men da e no tross alt ikkje derfor me e her nede!:)


No maa eg skyndta meg og avslutta, for tio renne ut!!!

Tenke masse paa daake!:)

Oppdatering fra jentene i Ghana

Heisann (Dagfinn speaking)

Har fått i oppgave å videreformiddle ordet fra Ghana. Dei har no vore nåken dagar utfor Tamale der dei jobba i barnehagen. Det e desverre ikkje internettdekning der dei e, muligens innen dei neste 150 åra, men me får håpa me får dei heim før den tid ; ) Men dei har heldigvis tlf dekning.

Dei har da bere bra der nere, sjøl om ting e veldig primitivt der. Men det e vel som forventa. Folkå dei bur hos e hyggelige. Det bur ca 15 stk, etter Marta sin beregning første dagen, i huset der dei bur. Været e litt opp og ner. I dag hadde da regna heile dagen, men temperaturen e bra. Rundt 30 grader.

Pengene dei samla inn før dei reiste vil nok gå bla til opprustning av ei brønn, sånn at dei får reint vatn, mat ol. Dei kjeme tebake me meir info om ka pengene blei brukt t.

Ellers vil dei helsa t adle kjente og ukjente ; )

...og so gaar reiso vidare

Der va siste dagen i Accra oeve, og den har hoevedsakli gaat med te aa vera med aa laga ghananesisk mat (nam), og ordna/faa tak i praktiske ting (myggspray, minnekort te fotoapp., hygieneting o.l.) som me vil ha med oss vidare. Og naar 21 stk sitte i ein minibuss, og alle har forskjellige behov, saa tar ting tid! Som saa veldi ofta her nede;)



I maaro kl 0640 blir me henta paa hostellet, kjoert te stasjonen, og putta paa ein buss i retning Tamale. Der ska me sitta i ca 12 tima, og naar me komme troette fram, blir me gelaida te eit nytt hostell, der me blir oeve natto. Dagen ittepaa faar me moeta vertsfamilien for foerste gong, og da gler me oss veldi te! Men e og litt spente. Kossen e dei? Gler dei seg lika masse som oss? Vil ungane forstaa oss? (sjoel om engelsk e hoevedspraaket her, trur eg da gaar mest i lokale spraak der oppe)



Da blir litt trist aa reisa fraa dei andre frivillige som me har vore med dei siste dagane, for me e blitt ganske godt kjent. Men naaken av dei ska i samma omraade som oss, saa me kan moetast, og kanskje reisa litt i lag, i helgene. Saa da blir kjekt:)



Eg tippe me begynne aa jobba paa mandag, og da gler me oss skikkeli te! Og da me gler oss endo meir te, e aa gi dei leker, kler, nyttige ting o.l som me har med fraa daake heima, og te aa finna ein fornuftig maate aa bruka pengane paa!



Sio me ikkje veit ka tid me faar internett neste gong, maa eg fortella om eit par artige hendelsa her, saa har faatt oss te aa dra paa smilebaando: Saann saa no nettopp naar ei sku kjoepa "internettid", saa matte hu vekka han saa sku sitta i resepsjonen, -han hadde liksaagodt lagt seg te aa sova paa sofaen!



Og naar Marta sku kjoepa seg ein singlet paa ein privat, litt "skikkeli" butikk i gaar, fant hu plutseli ein hu likte veldi godt. Og da va ikkje saa rart, for hu har x antall saanne heima. For paa merkelappen stod da paa norsk: "2 for 99,- Cubus"... Og da va kun den eine saa laag der, blandt mange andre kler. Kor di har faat den fraa maa no gudane veta.



Men folk e utruli hyggelige her, den ska di ha! Hjelpsomme og hoeflige. Du blir litt gla i alle du moete paa din vei, og utveksle naaken ord med. Rett og slett eit hjertelig og varmt folkeslag!



Men da e koe paa dataane, saa eg faar vel gi meg no...

Takk for at daake foelge med oss! Oppdatering skjer, som sagt, litt skjeldnare no framoeve, men naar me har mulighet:)



Taa vare paa daake sjoel, saa ska me ta vare paa kvarandre:)

Hallo.

Foerst av alt vil me takka for alle koselige innlegg her paa bloggen vaar. E virkeli kjekt aa horra fraa daake alle mann.
Aa Erik, GRATULERA saa masse for at du ikkje kom opp i eksamen, kjempe greie, tenk, no e du ferdi me foersta aare:)Me e stolt ove deg, litlebroren vaar.

Ellers saa har me da fortsatt fantastisk bra her nere. I dag har me vore paa tromme og danse kurs. Lerte ein Afrikansk dans. Aa eg, Marta, so ikkje like aa dansa heima ein gong kvidde meg so fy te danse timen. E kje akkuratt so kjekt aa danska me afrikanara testades, dei danse jo kvar gang dei har mulighet, for ikkje aa snakka om den rytmen dei har=)men da va faktisk veldi kjekt. Ittepaa va me paa trommekurs, da va kjekt da, lerte aa spela paa bongotromma. Og itte timen so kjopte me oss lika godt ei kvarsi tromma. Me ska henta den da me ska reisa heim, ho blir laga nett so me vil, aa for daake so kjenne meg kom da vel kje so ei bomba at da e ein elefant paa mi. Tenk da, ei bongotromma me elefant paa=) Gler meg te aa sjaa ho.

Bilde oppforbi e av den andra gruppo paa trommekurse, me va inne aa dansa daa bilde blei tatt og saa bytta me ittepaa, da andra bilde e av trommeleraren varas. Aa e sanne tromme so e paa bilde me har kjopt:)

Ellers saa begynne da aa minka paa dagane vaare her i Accra. Da kjem te aa bli trist aa forlata alle dei kjekke folka her,men paa den andra sio gler me oss veldi te aa moeta vertsfamilen vaar. Og ikkje minst alle dei sote smaa ongane paa barneheimen me ska jobba paa. E av ein elle anna merkali grunn veldi faa onga aa sjaa her i Accra. Om alle e i barnahagen/skulen heile dagen elle kor dei e veit kje eg:)

Ditta va alt for no.
Pass godt paa daake sjol alle der heima, gler oss masse te aa sjaa daake igjen, ska berre oppleva litt meir her nede foerst.
Klem fraa Brit og Marta

Hallo igjen=)

Ja daa e ein te dag nesten gaat her i Ghana. Idag regna d faelt daa me vaakna, men ka anna kan ein forventa seg i regntida?=) Saa turen te da stora markede i Accra blei dessverre avlyst.
Foest va me paa Syto sitt kontor kor "our big black mama" hadde ein leksjon me oss om ting og tang saa e grett aa veta daa me ska t vertsfamiliane vaare.

Etterpaa saa va me paa ein gudia tur rundt om i byen der me fekk badde sjaa den rike delen av byen og den fattige delen, store kontrasta i ein og samme by. Me stoppa og paa eit "lite" marked der me fekk vera i 15 min, noko so va ALTFOR lite. Der hadde dei masse kjekt.Masse afrikanske figura i tre, men dessverre har me kje plass te meir i koffertane vaare fore me har gitt fraa oss alt me har med til barneheimen, men renkene me da e fleire markeda der me ska bu og=)

So tidligare nevnt ska me reisa vidare TIDLI fredags maaron. Da ska me opp til Tamale, saa e 12 tioma her fraa. Me e vel ein 7-9 stk saa ska reisa i lag me buss. Da me kjem te Tamale ska me bu paa eit Hostell der, for saa aa bli henta av vertsfamiliane dagen ittepaa. Da blir kjempe spennande. Gler oss veldi t aa moeta dei. Men internett e nok kje aa oppdriva der oppe, men me ska oppdatera saa snart me har mulighet. men haape paa aa skriva meir her fra foer me drar vidare paa fredag.

Da e veldi koseli me alle helsingane her innpaa, kjekt aa hoyra fra daake heima. Har kje vore vekke saa mangen daga, men me foele d e lenge, sio me har opplevd saa masse paa saa kort tid. Mailen vaar sjekke me og saa ofta me kan, saa d e berre te aa senda mail til britlindeflatendahl@hotmail.com eller til martalindeflatendahl@hotmail.com

Ditta va alt for no. Gler oss alt te aa sjaa daake alle igjen, ska berre ut paa landsbygda aa oppleva det ekta afrika (i foelge folk saa har vore der foer) =)

Stor klem fraa Brit og Marta

Hallo igjen=)

Ghana speaking

No e me altsaa komen fram!

Lordag kveld reiste me te Oslo, og der motte me Linn. Da e ei koseli jenta me har hatt litt kontakt med paa forhaand, fordi hu sku te samme plass samtidig saa oss. Tidlitidli sondags maaron reiste me alle tre vidare te Frankfurt, foer turen gjekk vidare te Vest-Afrika.

Paa flyplassen blei me henta av ein mann fraa SYTO (den org. som har ansvaret for oss her nede), og der motte me og naaken andre som ska jobba frivillig. Sammen kjorte me te Pink Hostel, der me motte endo fleire frivillige. Me e 19 jente og 1 gut (stakkar) fraa Norge, Sverige, Skottland, USA og Tyskland. Veldig koselige folk!

Me bur 6 jente paa eit rom, og da gaar veldi bra. Og da paa tross av at da berre e eit (knoettlite) bad.

Paa bildet ser daake naar me va paa SYTO sitt omraade. Der fekk litt info om kulturforskjella og andre gode raad fraa ei skikkeli koseli dama! Hu hette Tina, og fortalte oss at hu va vaar "big black mama" naar me va her. Saa viss da va naake, maatte me berre ringa hu, saa sku hu ordna opp i da! Va rett foer eg putta hu i vesko mi og tok hu med meg vidare.


Apropos veska; naar me va paa strando litt seinare paa dagen, kjopte eg (Brit) meg ei KOKOSNOTTVESKA! Altsaa ei nott som e delt i to, med ein traad i, som eg kan ha ting oppi. Genialt! Den e eg veldig fornoyd med, og eg forstaar ikkje heilt koffor Marta riste paa haave av meg...


Ellers blei strandoppholdet nytta te fotball og lek med dei innfodte, bading, og te aa bli bedre kjent med dei andre frivillige. Mange koselige, men litt innpaaslitne folk provde aa selga oss masse rart, alt fraa smykker og sjakkbrett te badeklaer og manikyr. Og te aa klappa/holda ein slange! (Mamma: gjett kim av oss som gjorde ka;p)


Da e masse goy aa sjaa paa her, og nye inntrykk heila tio. Syns da e litt godt at me ska vera her i storbyen foerst, saann at me faar dei sterkaste inntrykko steg for steg. For da blir nok endo stoerre forskjella te lenger ut paa landsbygdo me komme.


Me har internettdekning fram te torsdag, saa ska proeva aa oppdatera vertfall fram te daa. Itte den tid reise me te landsbyen der me ska vera resten av oppholdet, og me ane ikkje kor ofta me faar tilgang te data og internett der. Kanskje ein gong i veko, viss me e heldige? Da vil visa seg.


Men me har da, som daake skjoenne, veldig bra! Vaeret i dag har vore litt oeveskya, men begge to har faatt litt farge (for griserosa e og ein farge...)
Og godt e da, for me har aldri foelt oss so bleike som her nede!


Da e forresten skikkeli koseli aa lesa i gjesteboko her! Godt aa veta at daake der heima tenke paa oss. Da e gjensidig! Og da maa og nevnast at da e godt aa ha ei (store)soester her som ein kan dela stort og smaatt med!


Men no maa soestrene sisters ta kveld her, for i maaro vente nok ein spennande og innholdsrik dag!
Godnatt:)

TUSEN TAKK!

Det har seg slik at me er heldige og har ein familie som alltid stiller opp for oss, og støttar oss i det me gjer. Eit av mange gode eksempel på dette er då Mamma Marit nylig tok seg ein runde rundt på butikkar og bedrifter, og forhøyrde seg om dei hadde interesse av/mulighet til å sponse barneheimen me skal til. Det vere seg med leker, klær, nytteting eller pengar som me kan bruke på det me ser manglar der.

Og responsen var enorm!

Totalt så fekk ho samla inn (og det på 1-2-3) ein stor haug med barnekleder i alle nødvendige størrelsar, kulepennar, leker, pengar, spel, og mykje anna kjekt me no er på veg ned til dei med.

Og då kjende og kjære fekk høyre om dette, så starta jammen meg kronerullinga, og totalt (frå både bedrifter og privatpersonar) så har me no over 7000 NOK som me skal bruke på barneheimen! Heilt utruleg!

TUSEN TAKK TIL ALLE SOM HAR BIDRATT, -både med ting, kleder og pengar!

Me pakka koffertane og ryggsekkene til randa, og gleder oss stort til å gi det til dei små som treng det så sårt.



Sjølv om dette resultatet gjekk over all forventning, vil me likevel vere freidige nok til å føye til: Dersom du har lyst til å bidra med nokre kroner til denne barneheimen, så er du velkommen til å ta kontakt med Pappa Truls-Inge Dahl for å få kontonr. (evt. sende oss ei mld)

Me vil vurdere kva det er mest bruk for der, og bruke pengane deretter.



Nok ein gong: TUSEN TAKK!



(Og ja: No er me altså på veg; står på Gardemoen og skriver no. Natta blir tilbrakt her, før reisa fortsetter til Ghana (via Frankfurt) i morgon tidleg(!) Fortsettelse følger...)
:)

-B-

Ska me bu her?

Me har so nevnt før fått navn og rykte på familien me ska bu hos i Tamale, so då eg søkte på pappen i familen på google fant eg ei sia so ei tysk so hadde vore i Tamale hadde laga. Med dei begrensa tyskkunskapane mine (altso Marta) so kom eg fram te at ho hadde budd hos dei samme so me ska bu hos og at ditta e huse deiras. Ikkje veit eg om eg har lest rett elle kje, men mulighetane e store for at da e her me ska bu i ca 4 veke. Spennande:)

Ho hadde og lagt ut eit bilde av "mama-Ester" onda samme linken, å da e da mammo i huse der me ska bu hette og, so kim veit, kanskje da e ho på bilde so ska ver "verts mora" vår? Hu på bilde ser nå jaffal kjekke ut:)

Forberedelsar...

Å reise til Ghana er ikkje like fort gjort som ein Sverige-tur, berre for å ha det sagt!
Dei siste vekene har gått med til diverse forberedelsar, og denne veka før me reiser har me prøvd å få dei siste detaljane på plass.

Det er mykje som skal tenkjast på, og her er eit lite utdrag:
- fylle ut alle naudsame papir (ein heil haug!)
- søkje, og få, visum
- gjere ferdig eksamen og bacheloroppgave (ganske vesentleg, men til tider vanskeleg å konsentrere seg om...)
- pakke minimalt og praktisk
- ordne alle ting her heime som eigentleg skulle blitt ordna den neste mnd
- ta alle viktige vaksiner (hos koselege damer)
- bruke ein formue på apoteket (blir me sjuke no, så er det verkeleg meininga at me skal bli sjuke!)
- gjere innkjøp av ting me vil få bruk for
- stresse litt fordi passa ikkje er komen i retur frå den Ghananesiske ambasaden...
- lese om landet me skal til
- pakke om igjen fordi me har kome på nye ting me MÅ ha med, og andre ting me sikkert ikkje får bruk for likevel
- få sjå familiane våre, svigerfamiliane og kjærestane våre mest mogleg
- vere litt med venner, og irritere oss over at me ikkje rekker/får moglegheit til å sei hei og hade til alle me vil sei hei og hade til
- innstille oss på det som møter oss etter den ti timar lange flyreisa på søndag
- bli letta når passa (forhåpentlivis) kjem i posten i morgon!

...og mykje meir som eg ikkje kjem på i farten.
Men alt går vel i boks til slutt, reknar eg med. Og alt me ikkje rekker å gjere før laurdagen kjem og reisa vår startar, får det berre vere med. Tur blir det nok uansett:)

-Brit-

Litt fakta

Ghana ligge i vestlige Afrika, og grense mot Togo i aust, Burkina Faso i nord og Elfenbeinskysten i vest.
Landet e ein tidligare britisk koloni, og hovedspråket e derfor engelsk. Ditta e ein av grunnane te at me valgte akkurat Ghana, då da e ein kjempefordel å kunna komunisera med dei me møte på vår vei, uavhengig av tolk.




Ghananesarane har rykte på seg for å vera eit veldig fredelig, vennlig og gjestfritt folkeslag, og viss alle leve itte da nasjonala mottoet derias, så trur eg ditta kan bli riktig så bra:
Freedom and justice!

Da nerme seg...

Pst; Brit speaking. I dag e da nøyaktig ei veka te me reise te Afrika, og eg ser på da som ein ypperli anledning for min Ghana-blogg-debut. E grådi fornøyd med hu hi sin innsats med bloggoppretting: ti poeng for bra tiltak!

Skrivingo vil foregå, som dåke ser, på dialekt, då da blir litt meir personlig og direkte på den måten.

Forberedelsane e i full gong, og i skrivande stund holde eg på å tvinga ner den sista drikkevaksino som smake PYTON. Men nåke ska den visst vera godt for (eller vondt for, viss du ser da sånn)
Marta stakkar har fortsatt ei hovedoppgåva å forsvara, men eg har tatt ferie, og dermed tatt på meg å fiksa og tenka og planlegga litt. Skriva liste og sånn. Men søs har ein arbeidskapasitet uten sidestykke, så hu ligge ikkje akkurat på latsio hu heller.

Pakkingo e godt i gong, og på tirsdag ska me ut på handletur og samla inn viktige reiseduppeditta (type våtserviettar, solkrem, og lesestoff te oss. Og litt skrivesaker, leker og andre kjekke ting me kan gi te ongane me ska jobba med)

Har fortsatt ikkje heilt forstått ka da e me har funne på, men rekne med at da vil komma litt itte kvart. Me gler oss vertfall veldig, og e samtidig litt spent. For samma kor masse me prøve å forhåndsinnstilla oss og forbereda oss på di neste fem vekene itte beste evne, vil alt likavel vera så veldig annleis enn ka me e vant med her heima. Både på godt og vondt.

Men ditta e ein av dei tingo i livet me berre MÅ gjera, og som vil gi oss så uendelig masse å sitta igjen med. For sjøl om da kosta oss ein del penga, samt at me tape inntekt på sommarjobbing, blir me rike på andre ting: på opplevelsa, inntrykk, følelsa me ikkje har kjent på før, og kanskje nye vennskap?! Ditta trur eg kan bli eit vakkert og mektig eventyr!

Pink Hostel

Ditta hostelle ska me bu på den første veka der nere. Alle som reiser med x-plore e der den første veko, så kommer nok til å møta folk frå heile verda der. Og kanskje nåken som skal jobbe på den samme barneheimen som oss....:)

Snart avreise

No e da kje lenge te me fere te Afrika. Spennande, kjekt, skummelt, nytt, opplevelse for live e vel alle ord som kan beskriva ka me føle ang dinna turen.
Lørdag den 14 juni fere me te Oslo, og søndag den 15 tidli om måronen fere me vidare te Accra, som er hovedstaden i Ghana, der ska me ver te fredagen. Då fere me te vertsfamilien vår som bur ca 6 tima inni lande. Der ska me ver i 4 veka. Me ska jobba på ein barneheim med 20 onga i alderen 1 te 12 år. Da komme nok te å bli spennande og ikkje minst psykisk hardt å ver der nere. Men blir nok og eit minne for livet.

Me e litt usikkre på kossen da e me internett dekning i Ghana, men satse på at me får oppdatert her sånn avogte:)