Da nerme seg...

Pst; Brit speaking. I dag e da nøyaktig ei veka te me reise te Afrika, og eg ser på da som ein ypperli anledning for min Ghana-blogg-debut. E grådi fornøyd med hu hi sin innsats med bloggoppretting: ti poeng for bra tiltak!

Skrivingo vil foregå, som dåke ser, på dialekt, då da blir litt meir personlig og direkte på den måten.

Forberedelsane e i full gong, og i skrivande stund holde eg på å tvinga ner den sista drikkevaksino som smake PYTON. Men nåke ska den visst vera godt for (eller vondt for, viss du ser da sånn)
Marta stakkar har fortsatt ei hovedoppgåva å forsvara, men eg har tatt ferie, og dermed tatt på meg å fiksa og tenka og planlegga litt. Skriva liste og sånn. Men søs har ein arbeidskapasitet uten sidestykke, så hu ligge ikkje akkurat på latsio hu heller.

Pakkingo e godt i gong, og på tirsdag ska me ut på handletur og samla inn viktige reiseduppeditta (type våtserviettar, solkrem, og lesestoff te oss. Og litt skrivesaker, leker og andre kjekke ting me kan gi te ongane me ska jobba med)

Har fortsatt ikkje heilt forstått ka da e me har funne på, men rekne med at da vil komma litt itte kvart. Me gler oss vertfall veldig, og e samtidig litt spent. For samma kor masse me prøve å forhåndsinnstilla oss og forbereda oss på di neste fem vekene itte beste evne, vil alt likavel vera så veldig annleis enn ka me e vant med her heima. Både på godt og vondt.

Men ditta e ein av dei tingo i livet me berre MÅ gjera, og som vil gi oss så uendelig masse å sitta igjen med. For sjøl om da kosta oss ein del penga, samt at me tape inntekt på sommarjobbing, blir me rike på andre ting: på opplevelsa, inntrykk, følelsa me ikkje har kjent på før, og kanskje nye vennskap?! Ditta trur eg kan bli eit vakkert og mektig eventyr!