...og vips så va me heima igjen

No har da gått vel ei veka sio me kom heim, og me har vore dårlige på å oppdateria bloggen. Ditta e begklageli, og me skylde på travle daga fylt med gjensynsglede, jobbing, hyttetur og ikkje reell forståelse av internettilgang (tar litt tid å bli kulturavklimatisert igjen)

Men bedre seint enn aldri, og me kan altså raportera at me e komt trygt heim igjen.
Veit ikkje heilt om me har fått bearbeida alle inntrykko, for da va nett som å skifta tv-kanal når me kom heim: Pang så va me tebake te da vanliga livet vårt, med venne, kjæreste og familie rundt oss, og alt va akkurat sånn som me forlot da i midten av juni. Heldigvis!

Me da e viktig for oss å fortsatt tenka på alle opplevelsane me fekk i Ghana, og alle mennesko me møtte. For også der går livet sin vante gang, sjøl om me ikkje lenger e der. Ungane leke fortsatt rundt barneheimen, dei voksne går fortsatt ut på åkeren for å jobba tidli om måronen, og eselet står fortsatt og hyle utfor vinduet kvar natt.

Og fortsatt leve dei med usikkerheten rundt framtio. Vil ungane klara seg bra? Vil dei få muligheten te å fullføra skulegangen? Vil dei ha nok mat neste måned?
Da e her da e viktig at me ikkje glømme dei. Me må fortsatt ha dei med oss i hjertene våre, og bidra med da me kan.

Itte kvart som me har fått sortert i dei ca 2000 bildene våre, e planen å legga ut litt innegg her på bloggen med historiar og glimt frå vekene våre i Ghana. Bilder av bl.a brønnen me fekk bygd komme òg!

Nyt sommaren vidare, -da gjere me:)

Snart e eventyret oeve...

No begynne heimreiso aa nerma seg med stormskritt. Me reiste fraa vertsfamilien vaar paa mandag, og savne alle ungane "vaare" paa barneheimen ein heil haug allerede! Sku oenska me kunne tatt dei med oss... Marta tulla forresten med da te Amos, vertsfaren vaar, men han tok ikkje spoeken, og begynte aa snakka om at da va ikkje umuli, -han maatte berre ordna med naake papir og pass foerst:p

Men ta da med ro Dagfinn, me to klare aa ro oss utav dei mest utrulige situasjona;)
(sjoel om me av og te har begynt aa svetta litt i enkelte tilfelle her. Kulturkraesj kalles da vel)


Me ville sjaa litt av landet naar me for ein gongs skuld e her, og sio fleire me har moett paa vaar vei har anbefalt Cape Coast, blei da vaart neste reisemaal. Unte oss sjoel naaken daga ferie no paa slutten, sio jobbing vente naar me komme heim igjen og.

Paa vei ned hadde me ei oevenatting i Kumasi (ein by ca midt i landet) der me plokka med oss Linn (vaar norske reisekamerat:).
Og sammen tok me bussen ned te kysten. Me ville bu paa eit hotell/hostell ved strando, men i Cape Coast va umuli aa faa rom ein saann plass. Tydelivis eit populaert reisemaal!

Me la oss inn paa eit anna hotell, sov naaken tima, og reiste i retning Kakum nationalpark tidli neste maaron. Der e da naaken hengebrue som gaar fraa tre te tre, ca 30-40 meter oeve bakken. For disse har Marta snakka om heilt sio foer me reiste ned her (forstaa da dei som kan!), -disse sku hu opp i!
Og sio hu ikkje ein gong gaar opp i ein stege heima, saa syns me nesten at hu sku faa lov te ditta her. Da kunne jo bli kjekt for oss andre og:p



Marta klarte seg med glans! Da gjekk tregt, og da va mange artige ansiktsutrykk aa oppdriva, men hu kom seg velberga oeve alle 7 hengebruene. Applaus og respekt!

Bilde vil bli lagt ut naar me komme heim:p



Naar alle 3 va komen velberga ned paa landjordo igjen, tok me taxi te den koselige kystbyen Elmina, nabobyen te Cape Coast. Der fant me oss eit svaert koseli hotell ved strando, der rommet vaart va ei rund hytta med straatak. Der blei me i 3 nette, mens dagane blei tilbrakt ved eit basseng. Fekk og inn eit kulturelt innslag, daa me va paa guida tur paa St. George Castle, som blei brukt som fangefort onda kolonitio. Spennande og rystande historie, og meir enn naaken gong plaga da meg aa vera kvit i Afrika!



I dag sa me hade te Linn, som fortsatt har ei veka igjen i ditta vakra, men travla landet. Saa satte me to soestrene oss paa bussen i retning Accra, og sitte no paa samma hostellet som me tilbrakte vaare foerste 5 daga i Ghana.



I maaro har me tenkt aa staa tidli opp og besoeka eit marked, foer me reise te SYTO-kontoret for aa henta passo vaare, og trommene som e blitt laga te oss mens me har vore paa barneheimen:)

So blir siste stopp flyplassen her i Accra, der me sette oss paa samma flyet som tok oss her te. Dvs mellomlanding i Frankfurt, foer me lande paa Gardemoen paa mandags foeremiddag.



5 veke har gaatt fort. Utruli fort! Og i loepet av dei vekene har me opplevd masse, laert masse, og erfart masse. Og da e av uvurdereli verdi for to soestre aa gjennomfoera ein saan tur sammen!

Og me e evig takknemlige for at me hadde med oss pengane, og faktisk fekk gjort ein forskjell foer me forsvant fraa barneheimen lika fort som me kom. Heldigvis e ungane vant med at "saanne som oss" komme for ein kort periode, for dei har hatt 7 voluntoera der foer oss.
Og dagen foer me reioste, kom da to nye frivillige te familien "vaar", som fortsette arbeidet me har gjort der. Da og va med paa aa gjera da litt lettare aa reisa der fraa. Sjoel om taarene trilla paa oss begge naar me hadde vore og sagt hade te alle dei soete smaa...

MEN, no komme me heim igjen te alle daake som me e saa gla i, og som me har savna kvar dag! Blir fint aa faa litt sommar sammen med daake og!
Snakkes plutseli:)

Ei lita helsing fraa oss i Ghana.

Ja no minka da stygt paa tia vaar her i Ghana. Da komme te aa bli veldi trist aa forlata familien og ikkje minst dei nydelige ongane paa barneheimen. Men paa den andra sio kjem da te aa bli veldi godt aa komme heim igjen og. Daake veit "borte bra,men heima best" :) (Hette kje Dahl for ingenting) :)

Ellers so har me opplevd vanvittigt masse her nere. Bronnen so me valgte aa bruka ein del av pengane paa e no snart ferdi,maalet er aa faa den heilt ferdi foer me reise heim, haape virkeli da:) Me har og kjoept 200 kg ris, masse sement so dei kan ordna huset slik at da kje kjem vatn inn daa da regna der, noko so da gjere veldi ofta no i regntio, me har kjopt boljeblikk so dei kan ordna d slik at vindua kje leke+++ (Da kjem skikkeli oppdatering paa ka me har brukt pengane paa daa me kjem heim)

I helga har me vore paa tur,med Linn og ei fraa USA so ogsa jobbe so frivillig paa ein barneheim her,ca 8tima fraa oss.(Vertsfar vaar va og med som gudie) Me va foest i Mole Nationalpark, der va me paa safari. Me satt paa taket paa ein jeep og kjorte to tima rundt i "jungelen". Me sag elefanta, antiloper, vortesvin,aper ++ paa kun faa meters avstand, virkeli ein opplevelse for live. Ittepaa gjekk turen te ein foss, va veldi flotte, men for oss so e vant me fossa va kje so imponerte so ho fra USA so aldri hadde sitt ein foss foer=) Daa me hadde vore der kjorte me paa dei verste veiane, hompitte e berre forbokstaven, te me kom te ein apelandsby. Da va virkeli eit hoydepungt. Me hadde naaken peanotter so me viste t apene saa kom dei aa henta den fraa handa vaar og sto der heilt oppi oss aa at dei. Da va saanne smaa aper, litt storre enn Herr Nielson i Pippi. Kan tru me har lyst aa ta med oss ein saan heim=)

Ellers saa e me veldi gla at me kje leve ette African time heima. Ein dag sko me feks staa opp kl 7 for aa gaa aa dyrka peanotter i ein aaker itte frokost, men kl blei nermare 12 foer me kom oss der te, aa da me endeli kom der so morkna himmelen so me maate skonda oss heim foer da beg aa regna, so maate me vera inne aa venta paa at renge sko slutta, noko da kje gjore den dagen, so egentli gjore me kje naake anna enn aa venta den dagen. For eg trur nemmeli dei e redde regn her nede, daa da beg aa regna stoppe nemmeli heile landsbyen opp, og den starte kje igjen foer da e slutta aa regna:) Dei mindre bussane har heller kje tide dei gaar, ein stille seg berre i veien so kjem dei da dei kjem:)

No maa eg nesten avslutta, me veit kje heilt kati me faar oppdatert igjen, men so Dagfinn har skreve so kan daake senda meld paa nr vaart her nede om da sko vera noko:)
Har da so sagt veldi bra her nede, angra kje eit sekund paa detta.
Stor klem fraa sostrene sisters:)