No har da gått vel ei veka sio me kom heim, og me har vore dårlige på å oppdateria bloggen. Ditta e begklageli, og me skylde på travle daga fylt med gjensynsglede, jobbing, hyttetur og ikkje reell forståelse av internettilgang (tar litt tid å bli kulturavklimatisert igjen)
Men bedre seint enn aldri, og me kan altså raportera at me e komt trygt heim igjen.
Veit ikkje heilt om me har fått bearbeida alle inntrykko, for da va nett som å skifta tv-kanal når me kom heim: Pang så va me tebake te da vanliga livet vårt, med venne, kjæreste og familie rundt oss, og alt va akkurat sånn som me forlot da i midten av juni. Heldigvis!
Me da e viktig for oss å fortsatt tenka på alle opplevelsane me fekk i Ghana, og alle mennesko me møtte. For også der går livet sin vante gang, sjøl om me ikkje lenger e der. Ungane leke fortsatt rundt barneheimen, dei voksne går fortsatt ut på åkeren for å jobba tidli om måronen, og eselet står fortsatt og hyle utfor vinduet kvar natt.
Og fortsatt leve dei med usikkerheten rundt framtio. Vil ungane klara seg bra? Vil dei få muligheten te å fullføra skulegangen? Vil dei ha nok mat neste måned?
Da e her da e viktig at me ikkje glømme dei. Me må fortsatt ha dei med oss i hjertene våre, og bidra med da me kan.
Itte kvart som me har fått sortert i dei ca 2000 bildene våre, e planen å legga ut litt innegg her på bloggen med historiar og glimt frå vekene våre i Ghana. Bilder av bl.a brønnen me fekk bygd komme òg!
Nyt sommaren vidare, -da gjere me:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar